Radio Rox på Loaded: Dag 1

Loaded er en nyoppstartet festival som egentlig skulle ha gått av stabelen allerede i 2020, da på Salt, så på Vulkan, men endte altså opp på Kontraskjæret, der Oslo Live for en 10-års tid tilbake holdt til. Her har Oslo fått en helt ny festival veldig sentralt, men også et grønt areal, bokstavelig talt vegg-i-vegg med Akershus Festning. Festivalområdet er delt inn i to scener: Kontra til headlinerne og Pro til de mer intime opptredener med veldig god sikt takket være amfibakken. 

Allerede på sin jomfrutur imponerer de med en spennende booking som satser mye på indie og store internasjonale navn. Festivalen er likevel ikke utsolgt, men det virker som om de som har tatt turen koser seg i stor grad, og at lineup’en treffer riktig. Det er kanskje et lite overtall av gubbete tilskuere her, noe som antakeligvis henger sammen med den første kveldens headliner. 

Kikagaku Moyo spilte på den første dagen på årets Loaded. Foto: Johannes Andersen.

Tidenes første Loaded ble åpnet av amerikanske Cassandra Jenkins som fikk klokkespillet fra Rådhuset med som musikalsk forsterkning, i tillegg til den norske saxofonist og fløytist Harald Lassen. Mer norsk skulle det bli da Frøkedal & Familien åpnet Kontra-scenen og sola endelig tittet litt fram. Japanske Kikagaku Moyo vant både på lengste reisevei, motefronten og valg av lite brukte instrumenter.

 

Sharon Van Etten, Kontra

Albumaktuelle Sharon Van Etten tok turen tilbake til hovedstaden og leverte et sterkt 60 minutters sett. Hun har nå passert 40 og nettopp sluppet sin sjette skive We’ve Been Going About This All Wrong. Det ble fort tydelig at hun har vokst som person, låtskriver og scenepersonlighet. På mange låter droppet hun nå gitaren til fordel for at hun kan bevege seg mer enn før og ta scenen godt i bruk. Den flotte stemmen hennes kunne også stå mer i fokus når hun ikke trenger å jobbe med gitaren eller tangenter samtidig. Van Etten har videreutviklet seg gjennom de seks albumene og endret stilen med tiden. Hun har tilført musikken sin flere allsidige elementer, særlig på de nyere låtene som er mer elektroniske og mindre folk- og americana-orientert, og det fungerer utmerket på en større scene.

Sharon Van Etten på Loaded. Foto: Johannes Andersen.

Van Etten brukte et variert og abstrakt lysshow som nok hadde kommet til sin full rett innendørs, heller enn ute i juni i Norge. Som hun selv påpeker er det så lyst, og det er jo dessverre en klassisk problemstilling på norske festivaler. Hun veide opp for det ved å vise fram sine selverklærte dårlige dancemoves som hun har skrevet en egen låt om;  “Mistakes.” Ja, det var litt klønete, men også artig og virket sympatisk. Ellers fikk vi denne gangen virkelig se en dame med mer selvtillit enn tidligere som søker publikumskontakt, pekte på enkelte og hadde intens øyekontakt med utvalgte da hun avsluttet med sin til nå største hit “Seventeen.”

Sharon Van Etten imponerte like mye som bassisten som stilte i kjole og stilige røde strømpebukser. Foto: Radio Rox.

 

The National, Kontra

Med nesten et kvart århundre under beltet, har The National blitt en slags institusjon i mange indiehjerter. Mer grått skjegg og ellers tynnere hår har det blitt i mellomtiden både på scenen og i publikummet. Bandet fra Ohio ble allerede filmet fra backstage og på vei opp til scenen. De var de første som tok i bruk filming på scenen på Loaded, riktignok med mange effekter som fint ble flettet inn i lysshowet. Også musikalsk åpnet de stort med “Don’t Swallow The Cap” som fikk publikummet allerede til å klappe med. Så er man i gang.

The National på Loaded. Foto: Johannes Andersen.

Kvintetten hadde med seg 2 multiinstrumentalister som blant annet fungerte som en liten blåserseksjon og hjalp til der det trengtes. Tvillingene Aaron og Bryce Dessner holdt seg stort sett på hver sin side, men byttet litt på instrumenter etter at de fikk løst lydproblemene i begynnelsen. Hovedmannen på scenen er vokalisten Matt Berninger som med sin markante stemme ligger et sted mellom Leonard Cohen og Nick Cave. Hans dystre tekster passet litt bedre til den mørke, skyfulle himmelen som har brygget seg opp over Festningen. Den første allsangen lot heller ikke vente på seg idet de satte i gang med “Bloodbuzz Ohio.” The National vet hvordan man innfrir forventningene til tilskuerne og spredde publikumsfavorittene gjennom hele settet: “The System Only Dreams In Total Darkness,” “Slow Show” og “Fake Empire.” Showet var profesjonelt og gjennomføringen solid, akkurat som det skal være når man er headliner, men det var noe som manglet. 

Matt Berninger på en av sine mange turer langs scenekanten. Foto: Johannes Andersen.

Berninger vandret forholdsvis uengasjert rundt på scenen. Tok han opplevelsen innover seg? Nøyt han konserten? Observerte han bare? Det er vanskelig å si med en som er så vanskelig å lese. Han var lite snakkesalig denne kvelden. Da han først tok til ordet, dedikerte han “Guilty Party” til Sharon Van Etten, som har vært med på flere The National-produksjoner. Det ble en ørliten skuffelse, siden de faktisk ikke fikk til et samarbeid på scenen når de først stilte på samme festival på samme dag. Mulig det er alderen, mulig de var slitne fra turnéen, kanskje Coronaen har satt en stopper for mer interaksjon, heller ikke det er godt å si. Men noe som er sikkert, er at vi har sett et mer entusiastisk og opplagt The National tidligere. Selv om fansen åpenbart koste seg, skyldes det nok mer kvaliteten på låtene og hitrekken de fikk levert enn akkurat denne konsertopplevelsen. 

 

– Linda Holzerland

 

Bilder: Johannes Andersen / Loaded.

Slik var det på den andre og tredje dagen på Loaded.


Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta råd og tips om lokal radioreklame.